NORSK -- Manlio Dinucci -- Frykten for virus-pandemien

Frykten for virus-pandemien

av Manlio Dinucci

Overdrivelsen rundt faren ved koronaviruset sammenliknet med andre sykdommer, og beredskapen for å møte denne ‘hovedfienden’ to måneder før det ble en epidemi, er forbløffende. Det er ikke mulig å trekke noen konklusjoner på det nåværende tidspunktet.

VOLTAIRE NETWORK | ROMA (ITALIA) | 3 MARS 2020 

FRANÇAIS  ITALIANO  ESPAÑOL  PORTUGUÊS  TÜRKÇE  ENGLISH  РУССКИЙ  POLSKI 

La oss si at koronaviruset ikke må undervurderes, og at de 10 preventive reglene fra helseministeriet blir fulgt, så må det føyes til en 11. fundamental regel:

Å hindre at man sprer frykt for viruset.

Akkurat nå spres frykten hovedsakelig gjennom fjernsynet. Det startet med Rai som i nyhetene sine viser så å si kun stoff om koronaviruset.

Slik blir frykten spredt til alle hus gjennom TV-kanalene.

Når de kommer med denne alvorlige alarmen for koronaviruset skjuler de det faktum at den vanlige sesong-influensaen,som er en mye med dødelig epidemi, så langt har krevd 217 dødsfall i Italia i de første 6 ukene av 2020. Dette er ifølge Higher Institute of Health. Det skyldes for det meste komplikasjoner i lunger og hjerte som følge av influensaen.

De skjuler også det faktum at - ifølge World Health Organization - det dør mer enn 700 mennesker i Italia av HIV/Aids i løpet av ett år ( i gjennomsnitt to om dagen) av en total på 770 000.

Når det gjelder alarmist-kampanjen rundt koronavirus sier Maria Rita Gismondo, direktør for klinisk mikrobiologi, virologi og diagnostikk for haste-biologi ved laboratoriet ved Sacco Hospital i Milano, der prøver av mulige smittebærere er analysert:

«Det er galskap. Vi snudde en infeksjon som er litt mer alvorlig enn influensa til en dødelig pandemi. Se på tallene. Det er ingen pandemi».

Men hennes vitenskapelige stemme rekker ikke ut til det vanlige publikum når Rai-sendingene hver eneste dag sprer frykt blant italienerne om «det dødelige viruset som har spredt seg fra Kina til hele verden».Det var heller hennes stemme de burde kringkaste.

Kampanjen som foregår korresponderer med det USAs handelsminister Wilbur Ross sa i et intervju med Fox Business: «Jeg tror koronaviruset vil føre til at flere jobber blir ført tilbake fra Kina til USA. I Kina hadde de først SARS, så svineinfluensa og nå koronaviruset. Det kan vi iallfall lese i New York Times».

Kinas tap kan altså gi Amerika gevinst. Med andre ord, viruset vil ha en destruktiv innvirkning på Kinas økonomi. Og som en kjedereaksjon på økonomiene i resten av Asia, Europa og Russland. Det har allerede påvirket fall i handelen og turiststrømmen. Så det vil bli en fordel for et økonomisk uskadd USA.

Global Research, et forskningssenter om globalisering ledet av professor Michel Chossudovsky har publisert en rekke artikler av internasjonale eksperter rundt opprinnelsen til viruset.

De argumenterer med at «det kan ikke utelukkes at viruset ble skapt i et laboratorium».

Denne hypotesen kan da ikke ses på som «konspirasjon» og virkelig?

Men hvorfor ikke?

Jo, De Forente Stater, Russland, Kina, og andre store stater har laboratorier der forskning på viruser, når de er modifisert, kan bli brukt som biologiske våpen, i all hemmelighet, målrettet mot deler av befolkningen.

Dette er jo et område som foregår i dypeste hemmelighet, ofte under dekke av å være vitenskapelig forskning.

Men noen fakta siver ut: I Wuhan er det et bio-laboratorium der kinesiske forskere, i samarbeid med Frankrike, driver med forskning på dødelig virus, inkludert noen som er blitt sendt til Canadian Microbiology Laboratory.

I juli 2015, tok den britiske regjeringens Pirbright Institute patent på et « svekket koronavirus» i USA.

I oktober 2019 gjennomførte John Hopkins Center for Health Security en simulert koronapandemi i New York City. De spådde et scenario som - hvis dette ble en realitet . ville resultere i 65 millioner døde [1].

Men vi simulerer ikke utbredelsen av frykt-viruset, som nå sprer seg med ødeleggende sosio-økonomiske effekter.

Manlio Dinucci

Oversettelse
Ingunn Kvil Gamst
Derimot.no

Kilde
Il Manifesto (Italia)

[1] “When Davos WEF was planning for a coronavirus pandemic”, Voltaire Network, 5 February 2020.

NORSK -- Manlio Dinucci -- Framtidens «Amerika» blir stadig mer væpnet

Framtidens «Amerika» blir stadig mer væpnet

av Manlio Dinucci

Regjeringen i De Forente Stater er ansvarlig for forsvar og utenrikspolitikk, og også tiltale og dømming av føderale forbrytelser. Det nye budsjettet planlegger å stenge store kontorer hvis rolle er grunnlovsfestet for å sikre enkeltpersoners rettigheter. Regjeringen foreslår ingen kutt i å bruke penger på det militære, selv om USA-tropper i Midt-Østen og Afrika nå skal «komme hjem». Det skal skje i det siste året av Trumps første periode som president. I stedet vil Washington utvide sitt våpenarsenal.

VOLTAIRE NETWORK | ROMA (ITALIA) | 25 FÉVRIER 2020 

ITALIANO  FRANÇAIS  TÜRKÇE  PORTUGUÊS  ESPAÑOL  ENGLISH  ROMÂNĂ 

Budsjettet for Amerikas framtid som presentert av USAs regjering viser hva Trump-administrasjonen prioriterer i sitt føderale budsjettår for 2021 (som begynner første oktober i år).

Framfor alt kutter de i sosiale utgiftene. For eksempel kutter de i bevilgningen til Department for Health and Human services med 10 %.

Dette skjer samtidig som ledelsen for helsetjenestene rapporterer at influensa alene krevde 10 000 menneskeliv i USA fra oktober til februar av en befolkning på 330 millioner.

Denne informasjonen blir kvalt av de store mediene. Derimot roper de høyt om en global alarm for de 1770 døde på grunn av korona-viruset i Kina, i et land med 1,4 milliarder mennesker. Der har de satt i verk eksepsjonelle midler for å begrense skaden av epidemien.

Man kan ikke hjelpe for å bli mistenksom overfor den virkelige hensikten med denne trakasserende media-kampanjen, som innfører terror over alt som er kinesisk.

I motivasjonen til USA-budsjettet slås det fast at «Amerika har tidlig sett utfordringen som kommer fra oppvåknende rivaliserende nasjonalstater, spesielt Kina og Russland».

Kina er beskyldt for «å føre en økonomisk krig med cyber-våpen mot De Forente Stater og deres allierte», og for å «ønske å danne en Indo-Pacific region i sitt eget bilde, noe som vil være kritisk for USAs sikkerhet og økonomiske interesser».

For å sikre at «denne regionen er fri for den onde kinesiske innflytelsen», vil USA grunnlegge «the Global Engagement Center for Countering Chinese Propaganda and Misinformation». Til dette vil de bruke 30 millioner dollar.

I sammenheng med «økende strategisk konkurranse» understreker USAs regjering at «budsjettet vil gi prioritet til å grunnlegge programmer som øker våre fordeler mot Kina, Russland og andre motstandere».

Fram til nå har president Trump annonsert følgende: «Til å garantere indre sikkerhet og fremme USA interesser i utlandet , trenger vi 740,5 milliarder dollar av budsjettet til nasjonalt forsvar».

Det militære får tildelt 69 milliarder dollar til krigsoperasjoner i utlandet, mer enn 19 milliarder dollar til 10 krigsskip, 15 milliarder dollar til 115 F-35 jagerfly og andre fly, og 11 milliarder dollar til potensielle landbaserte utrustninger.

Til Pentagons forsker- og teknologi-programmer trengs 14 milliarder dollar til utvikling av hypersoniske og direkte energi-våpen, rom-systemer og 5G nettverk.

Dette er bare noen få av en lang liste utgifter (av skattebetalernes penger) som inkluderer alle de mest avanserte våpensystemene, med kolossal profitt for Lockheed Martin og annen krigsindustri.

I tillegg til Pentagons budsjett er det forskjellige militære utgifter inkludert i budsjettene til andre departementer.

I finansåret 2021 vil Department of Energy motta 27 milliarder dollar for å opprettholde og modernisere atom-arsenalet. Department of Homeland Security vil også få 52 milliarder dollar til sine egne hemmelige tjenester.

Department of Veterans Affairs vil få 243 milliarder dollar (10 % mer enn i 2020) til pensjonert militært personell.

Til sammen vil disse, og andre saker, føre til at utgiftene til USAs militære vil bli på mer enn 1 billion dollar (1000 milliarder, overs.) i finansåret 2021.

At USAs militære bruker så mye har enn drivende effekt på andre land. Men det er på mye lavere nivåer.

Selv om man kun regner med Pentagons budsjett, så bruker USAs militære 3 til 4 ganger mer enn Kina, og 10 ganger mer enn Russland.

USAs militære bruk av penger er den største enkelt-bidragsyter til den globale økonomien. Slik «sikrer budsjettet USAs militære dominans på alle områder i krig; luft, bakke, sjø, rom, og cyber-space» sier Det Hvite Hus, og annonserer at De Forente Stater snart vil være i stand til å produsere 80 nye atom-krigshoder om et år eller to.

«Amerikas framtid» kan betyr verdens ende.

Manlio Dinucci

Oversettelse
Ingunn Kvil Gamst
Derimot.no

Kilde
Il Manifesto (Italia)

NORSK -- Manlio Dinucci -- Hellas – billigsalet av militærbasar til USA

Hellas – billigsalet av militærbasar til USA

av Manlio Dinucci

USA har på smart vis utnytta Hellas sine økonomiske problem til å få innført ein avtale som gjer at dei kan sperre Svartehavs-ruta til Russland. Berre dei greske kommunistane og deira allierte har opponert mot det.

VOLTAIRE NETWORK | ROMA (ITALIA) | 20 FÉVRIER 2020

FRANÇAIS  ITALIANO  ESPAÑOL  TÜRKÇE  ROMÂNĂ  ENGLISH  NEDERLANDS  PORTUGUÊS  DEUTSCH 

Parlamentet i Hellas ratifiserte avtalen som lar USA nytte seg av alle greske militærbasar. Basane vil bli brukt av USA sine væpna styrkar, ikkje berre til lagring av våpen og forsyningar og som treningsplassar, men også til «naudrespons»-operasjonar – som eigentleg tyder angrepsoppdrag.

Spesielt viktig er Larissa-basen, der US Airforce allereie har utplassert MQ-9 Reaper-droner, og Stefanovikio-basen, der US Army allereie har utplassert helikopter av typen Apache og Black Hawk.

Hellas’ forsvarsminister Nikólaos Panayotópoulos sa om avtalen at han var «til fordel for våre nasjonale interesser, fordi han gjer Hellas viktigare i samband med USA si planlegging». Ein signifikans som Hellas har note godt av lenge – vi treng berre hugse det blodige statskuppet som oberstane gjorde i 1967, organisert som ein del av ein Stay-Behind-operasjon regissert av CIA [1], og følgd opp i Italia med massakrebølga som starta med angrepet ved Piazza Fontana i 1969 [2].

Same år vart ei avdeling av den US-amerikanske marinen overført frå basen i Sigonella på Sicilia til Hellas, i Soúda-bukta på øya Kreta. I dag er Soúda-bukta ein av dei viktigaste fly/marine-basane til USA/NATO i Middelhavet, brukt til krigane i Midtausten og nord-Afrika. Pentagon tenker investere for nye 6 millionar euro i Soúda-bukta. Det kjem i tillegg til dei 12 millionane dei skal investere i Larissa, annonserte Panagiotopoulos då han presenterte det som ein storarta sjanse for Hellas.

Men statsminister Kyriakos Mitsotakis påpeikte at Athen allereie hadde signert ein avtale med Pentagon om modernisering av F-16-flåten, noko som vil koste Hellas 1,5 milliardar dollar, og at Hellas også er interessert i å kjøpe droner og kampflyet F-35 frå USA.

Hellas skiljer seg også ut for å vere den av dei europeiske allierte, etter Bulgaria, som i mange år har gitt den høgste delen av sitt brutto nasjonalprodukt (2,3% av BNP) til militæret.

Avtalen garanterer også at USA vil nyte «uavgrensa bruk av Alexandroupolis sine hamner» [3], som ligg ved Egearhavet nær Dardanellane, som bind Middelhavet med Svartehavet over tyrkisk territorium og difor utgjer ein essensielt viktig passasje for maritim trafikk, særleg for Russland. Vidare er naboterritoriet Thráki (den vesle europeiske delen av Tyrkia) det punktet der gassrøyrleidninga Turk-Stream kjem inn frå Russland via Svartehavet.

Den «strategiske investeringa» som Washington allereie gjer i hamneinfrastrukturen har til hensikt å gjere Alexandroupolis til ein av USAs viktigaste militærbasar i regionen, ein base som kan blokkere russiske skip sin tilgang til Middelhavet, og samtidig hindre Kina i deira voner om å gjere Pireus til ei viktig hamn i Den nye silkevegen.

«Vi samarbeider med andre demokratiske partnarar i regionen om å verge oss mot vonde aktørar som Russland og Kina, særleg Russland, som bruker energi som eit instrument for sin vondskefulle påverknad» [4], erklærte USA sin ambassadør i Athen, Geoffrey Pyatt, og la vekt på at «Alexandroupolis spelar ei nøkkelrolle når det gjeld energitryggleik og stabilitet i Europa».

"Samarbeidsavtalen for gjensidig forsvar" med USA blir presentert i denne konteksten, og vart ratifisert av det greske parlamentet med 175 røyster for, frå sentrum-høgre av regjeringa (Nytt demokrati og andre) og 33 mot (Kommunistpartiet og andre), medan 80 erklærte at dei var «til stades» i følge Kongressen i USA si oppskrift, ekvivalent med å avstå frå å røyste, som det greske parlamentet brukar. Syriza, Koalisjonen av det radikale venstre, leidd av Aléxis Tsipras, avstod frå å røyste. Partiet sat først i regjering, og er no i opposisjon, i eit land som etter å ha måtta selje ut sin eigen økonomi, no ikkje berre sel ut militærbasane sine, men også det vesle som er att av suvereniteten.

Manlio Dinucci

Oversettelse
Monica Sortland

Kilde
Il Manifesto (Italia)

      

[1] « La guerre secrète en Grèce », par Daniele Ganser, Réseau Voltaire, 24 août 2013.

[2] « Quand le juge Felice Casson a dévoilé le Gladio… », par Daniele Ganser, Réseau Voltaire, 17 octobre 2009.

[3] « Alexandroupolis, nouvelle base US contre la Russie », par Manlio Dinucci, Traduction Marie-Ange Patrizio, Il Manifesto (Italie) , Réseau Voltaire, 24 septembre 2019.

[4] “Greece: the N(ATO) Factor”, by Manlio Dinucci, Translation Anoosha Boralessa, Il Manifesto (Italy) , Voltaire Network, 17 April 2016.

NORSK -- Manlio Dinucci -- Hva er den virkelige atomtrusselen i Midt-Østen?

Hva er den virkelige atomtrusselen i Midt-Østen?

av Manlio Dinucci

Uttalelsen fra Iran om tilbaketrekking fra atomavtalen 5 + 1 (Joint Comprehensive Action Plan) som svar på attentatet mot general Qassem Soleimani vil ikke bety noe siden USA allerede har kansellert sin deltakelse i den. Det er langt mer bekymringsfullt at Israel har sitt eget reelle atomarsenal, og kan fristes til å bruke det i tilfelle en tilbaketrekking av amerikanske tropper fra Midt-Østen

VOLTAIRE NETWORK | ROMA (ITALIA) | 19 JANVIER 2020 

FRANÇAIS  ITALIANO  ESPAÑOL  PORTUGUÊS  ROMÂNĂ  TÜRKÇE  ENGLISH  NEDERLANDS  DEUTSCH 

Italienske medier melder om: «Iran respekterer ikke atomavtalene» (Il Tempo), «Iran trekker seg fra atomavtalene - et skritt mot atombomben» (Corriere della Sera), «Iran forbereder atombomber - farvel til atomavtalen» (Libero). Etter attentatet mot general Soleimani beordret av president Trump, er dette måten nesten alle mediene har lagt fram Irans beslutning om ikke lenger å godta begrensningene for berikelse av uran planlagt i 2015 av 5 + 1-gruppen (USA, Frankrike , Storbritannia, Russland, Kina, pluss Tyskland).

Så disse mediaorganene med deres «informasjon» er åpenbart ikke i tvil om kilden til atomtrusselen i Midt-Østen. De glemmer at det var president Trump som i 2018 trakk USA ut av avtalen, som Israel hadde beskrevet som «vestens overgivelse overfor Ondskapens Akse ledet av Iran». De sier ikke et ord om det faktum at det bare er en atommakt i Midt-Østen - Israel - som attpåtil ikke er underlagt noen form for kontroll fordi de ikke forholder seg til ikke-spredningstraktaten. En traktat som derimot er signert av Iran.

Israeis atomvåpenarsenal, skjermet av en tett tåke av hemmelighold og fortielser, er estimert til mellom 80 og 400 atomstridshoder, pluss tilstrekkelig plutonium til å bygge hundrevis av andre. Israel produserer påviselig også tritium, en radioaktiv gass som den bygger nye generasjoner atomvåpen med. Blant disse er mini-nukes og nøytronbomber som, siden de forårsaker minimal radioaktiv forurensning, vil være mer tilpasset mål nær Israel. Israels atomstridshoder er klare til utskytning på såkalte ballistiske missiler som med Jericho 3 har en rekkevidde på 8 til 9000 kilometer. Tyskland forsynte Israel (i form av en gave eller for dumpingpriser) med fire Dolphin-ubåter modifisert for utskyting av Popeye Turbo-atommissiler, med en rekkevidde på omtrent 1500 kilometer. Stille, og med kapasitet til å forbli under vann i en uke, cruiser delfinene i det østlige Middelhavet, Rødehavet og Persiabukta, klare på 24 timers varsel for et atomangrep.

USA, som allerede har forsynt Israel med mer enn 350 F-15 og F-16 jagerbombere, leverer for tiden minst 75 F-35 jagerfly, som har kapasitet for både konvensjonelle og kjernefysiske våpen. Den første skvadronen med F-35 i Israel ble operative i desember 2017. Israel Aerospace Industries produserer vingekomponenter som gjør F-35ene usynlige for radar. Med denne teknologien, som også skal brukes på italienske F-35-er, forsterker Israel angrepskapasiteten til sine atomvåpen.

Utdrag fra en e-post fra tidligere Joint Staff Chief, daværende amerikanske forsvarsminister, Colin Powell

Israel, med 200 atomvåpen permanent rettet mot Iran, som antydet av den tidligere amerikanske utenriksministeren Colin Powell i 2015 [1], er fast bestemt på å opprettholde sitt monopol på bomben i Midtøsten. Derav forsøker de å hindre Iran i å utvikle et sivilt kjernefysisk program som kanskje en dag muliggjør bygging av atomvåpen, en kapasitet som i dag besettes av dusinvis av land over hele verden. I syklusen for utnyttelse av uran er det ingen klar linje mellom sivil og militær bruk av spaltbart materiale. For å blokkere det iranske atomprogrammet, er Israel fast bestemt på å bruke alle midler de kan. Attentatet mot fire iranske kjernefysiske forskere mellom 2010 og 2012 var mest sannsynlig en jobb utført av Mossad.

Israels kjernefysiske våpen er integrert i NATOs elektroniske system, innenfor rammen av «Individuelt samarbeidsprogram» med Israel, et land som ikke er medlem av Alliansen, men som har et fast tilhold ved Alliansens hovedkvarter i Brussel. I henhold til planen som ble testet under øvelsen USA-Israel Juniper Cobra 2018, ville amerikanske styrker ankomme via Europa (spesielt fra baser i Italia) for å støtte Israel i en krig mot Iran, en krig som kunne starte med et israelsk angrep på iranske områder med kjernefysisk materiell, som de som ble satt opp av iranerne ved Osiraq [2]. Jerusalem Post [3] bekrefter at Israel har ikke-nukleære antibunkerbomber, som spesielt kan brukes sammen med F-35, og som er i stand til å treffe det iranske kjernefysiske området ved Fordow. Men Iran, selv om det ikke har atomvåpen, har militær kapasitet til en hurtig respons, noe Jugoslavia, Irak og Libya ikke hadde i under angrepene fra USA og NATO. I dette tilfellet kan derfor Israel, om de bruker atomvåpen, utløse en kjedereaksjon med helt uforutsigbare resultater.

Manlio Dinucci

Oversettelse
Bjørn Thorsønn

Kilde
Il Manifesto (Italia)

NORSK -- Manlio Dinucci -- USAs strategi og hva krigen om gassrørledningen koster oss

USAs strategi og hva krigen om gassrørledningen koster oss

av Manlio Dinucci

Etter å ha forbudt det kinesiske selskapet Huawei å konkurrere om 5G-nettverk rundt omkring, så forbyr nå De Forente Stater europeerne å øke sin forsyning av russisk gass. Mens den første beslutningen var tatt sammen med NATO, er den andre beslutningen ikke et resultat av russerfobi, men et resultat av «Wolfowitz-doktrinen» fra 1992 - som skal hindre EU i å bli en konkurrent til «The American Empire».I begge tilfeller er hensikten å behandle EU som et barn for å gjøre dem mer avhengige.

VOLTAIRE NETWORK | ROMA (ITALIA) | 31 DÉCEMBRE 2019

 

FRANÇAIS  ITALIANO  ESPAÑOL  PORTUGUÊS  TÜRKÇE  ROMÂNĂ  ENGLISH  DEUTSCH 

Den tyske kansleren Angela Merkel og hennes finansminister, Olaf Scholz, fordømmer øyeblikkelig USAs innblanding.

Selv om de nå ser ut til å være fastlåst i kampen om å få stilt Trump for riksrett har republikanerne og demokratene i senatet enstemmig gått inn for tunge sanksjoner mot selskaper som deltar i konstruksjonen av Nord Stream 2 gassrørledningen. Det er denne som skal doble gassleveransene fra Russland til Tyskland gjennom Østersjøen.

De som kommer til å bli rammet hardest er europeiske selskaper som har hjulpet til med å finansiere dette 11 milliarder store prosjektet sammen med det russiske selskapet Gazprom. Prosjektet er nå 80 % fullført.

Det østerrikske selskapet Omy, britisk/nederlandske Royal Dutch Shell, det franske Engie, de tyske selskapene Uniper og Wintershall, det italienske Saipem og det sveitsiske Allseas er alle med på å legge ut denne rørledningen.

Doblingen med Nord Stream 2 øker Europas avhengighet av russisk gass, advarer USA. Framfor alt er de opptatt av det faktum at gassrørledningen - som krysser Østersjøen gjennom havområder som tilhører Russland, Finland, Sverige og Tyskland, går utenom Visegrad-landene (Tsjekkia, Slovakia, Polen og Ungarn), de baltiske landene og Ukraina. Med andre ord, de europeiske landene som har de sterkeste båndene til Washington via NATO (og her må vi legge til Italia).

Hensikten med sanksjonene er ikke først og fremst økonomiske, for USA er de strategiske. Dette er slått fast gjennom det faktum at sanksjonene mot Nord Stream 2 er inkludert i National Defense Authorization Act, lovgivningen som for finansåret 2020 gir Pentagon den kolossale summen på 738 milliarder dollar til nye kriger og nye våpen (inkludert rom-våpen).

I tillegg kommer andre poster som gir USA omtrent 1000 milliarder dollar til militære formål. De økonomiske sanksjonene mot Nord Stream 2 er del av den politisk-militære forverringen mot Russland.

En bakenforliggende bekreftelse kan vi finne i det faktum at USAs kongress har vedtatt sanksjoner ikke bare mot Nord Stream2, men også mot Turk-Stream, som nå snart er fullført, og skal føre russisk gass over Svartehavet gjennom en østre trasé, via den europeiske delen av Tyrkia. Gjennom denne andre gassrørledningen kan Russland levere gass til Bulgaria, Serbia og andre europeiske land.

Dette er Russlands svar på USAs aksjoner som greidde å blokkere South Stream-rørledningen i 2014. Denne rørledningen skulle knytte Russland til Italia via Svartehavet, og lande i Tarvisio. Slik kunne Italia ha blitt en sentral for gass til EU, med store økonomiske fordeler. Men Obama-administrasjonen greidde rakst å forhindre prosjektet i samarbeid med Den Europeiske Unionen.

Selskapet Saipem (den italienske Eni-gruppen), som nok en gang blir berørt av USA-sanksjonene mot Nord Stream 2, ble hardt rammet av blokkeringen av South Stream. I 2014 mistet de kontrakter verdt 2,4 milliarder euro, i tillegg til andre kontrakter dersom prosjektet hadde blitt fullført.

Men på det tidspunktet var det ingen i Italia eller i EU som protesterte mot begravelsen av prosjektet, en begravelse som ble organisert av USA.

Nå er det tyske interesser som står på spill. Kritiske stemmer blir hevet i Tyskland og i EU mot USA-sanksjonene mot Nord Stream 2.

Intet skal sies om det faktum at Den Europeiske Unionen har gått med på å importere flytende naturgass (LNG)I fra USA - dette er skifergass, en ødeleggende teknikk ved hydraulisk pressing av skifer.

For å kunne skade Russland prøver Washington å redusere den russiske gasseksporten til EU, og dermed tvinge europeiske forbrukere til å betale regningen.

Siden president Donald Trump og presidenten i Europakommisjonen Jean-Claude Juncker undertegnet en avtale i Washington i juli 2018, en felles avtale av 25. juli, så har USAs eksport til EU av LNG blitt doblet. EU er også med på å finansiere infrastrukturen i USAs gassproduksjon med 656 millioner euro.

Men dette var likevel ikke nok til å redde de europeiske selskapene fra USA-sanksjonene.

Manlio Dinucci

Oversettelse
Ingunn Kvil Gamst
Derimot.no

Kilde
Il Manifesto (Italia)

NORSK -- Manlio Dinucci -- Russland og Kina: toppmøtet som media ikke brydde seg om

Russland og Kina: toppmøtet som media ikke brydde seg om

av Manlio Dinucci

VOLTAIRE NETWORK | ROMA (ITALIA) | 18 JUIN 2019 

FRANÇAIS  ITALIANO  PORTUGUÊS  ENGLISH  TÜRKÇE  ESPAÑOL  DEUTSCH  SUOMI  NEDERLANDS  РУССКИЙ 

Den 5. juni zoomet medias søkelys inn på president Trump og de europeiske lederne i NATO. De feiret 75års-jubileet for D-Dagen, først i Portsmouth. «Fred. frihet og demokrati i Europa» ble hyllet, og de sverget på «å forsvare disse godene når som helst, uansett hvor de måtte bli truet». Med klar referanse til Russland.

De største mediene hadde enten ignorert, eller kanskje sarkastisk henvist dette til andreplass, det møtet som fant sted i Moskva mellom presidentene i Russland og Kina. Vladimir Putin og Xi Jinping hadde sitt trettiende møte på seks år.

De avsto fra å komme med retoriske teorier, men noterte seg for en serie fakta.

Handelen mellom de to landene, som i fjor økte til 100 milliarder dollar, blir nå utvidet med omtrent 30 nye kinesiske investerings-prosjekter i Russland. Dette blir spesielt i energi-sektoren og vil koste totalt 22 milliarder dollar.

Russland har blitt den største oljeeksportøren til Kina, og forbereder seg på det samme innenfor naturgass. Den største østlige gassrørledningen vil åpne i desember. Så blir den fulgt av nok en fra Sibir, pluss to enorme anlegg for eksport av flytende naturgass.

USAs plan om å isolere Russland ved hjelp av sanksjoner spredte seg også til EU. Deres opphør av russisk energieksport til Europa vil derfor bli til ingen nytte.

Det russisk-kinesiske samarbeidet vil ikke bare være begrenset til energi-sektoren. De har også lansert felles prosjekter innenfor romteknologi og andre avanserte teknologi-områder.

Kommunikasjons-rutene mellom de to landene (jernbane, veier, elver og til sjøs) skal også utvikles kraftig. Og kultur-utvekslinger og turistflommen øker raskt.

Dette svært utvidete samarbeidet kom fram som to strategiske visjoner ved slutten av toppmøtet: 

 signaturen av en felles avtale om å utvide bruken av nasjonale valutaer (rubler og yuan) i kommersielle og finansielle transaksjoner, som et alternativ til den stadig dominerende dollaren 

 intensivering av arbeidet med å integrere Den Nye Silkeveien som er utarbeidet av Kina og Eurasian Econpmic Union (EAEU), og oppmuntret av Russland, med «det mål å skape et større eurasisk partnerskap i framtiden».

Det faktum at disse målene ikke bare er økonomiske blir bekreftet i «Den felles erklæringen om å forsterke strategien for stabiliteten i verden», som ble underskrevet ved slutten av møtet.

Russland og Kina har «omtrent den samme holdningen», i motsetning til den USA/NATO har, når det gjelder Syria, Iran, Venezuela og Nord-Korea.

De kommer med advarsler: USA som trakk seg fra INF-avtalen (for å kunne utplassere mellomdistanse atom-missiler rundt Russland og Kina). Dette kan bare sette fart i våpenkappløpet og øke muligheten for en atom-konflikt.

Og de fordømmer USAs avslag om å godkjenne et toltalforbud mot testing av atomvåpen.

De fordømmer også det «uansvarlige» faktum at enkelte stater praktiserer «felles atom-oppdrag», noe som er brudd på Ikke-sprednings-avtalen. USA har plassert atomvåpen rundt omkring som kan brukes mot fiendtlige land, under ledelse av USA. Det er B-61 atombomber, som fra 2020 vil bli erstattet av de enda farligere B-61-12-bombene.

De store mediene har ikke sagt noen ting om dette. Den 5 juni var de i stedet travle med å beskrive de flotte klærne førstedamen Melania Trump hadde på seg ved seremonien for D-Dagen.

Manlio Dinucci

Oversettelse
Ingunn Kvil Gamst
Derimot.no 

Kilde
Il Manifesto (Italia)

NORSK -- Manlio Dinucci -- BILDERBERG-GRUPPENS LANGE ARMER

Bilderberg-gruppens lange armer

av Manlio Dinucci

DANSK  DEUTSCH  ENGLISH  ESPAÑOL  FRANÇAIS  ITALIANO NEDERLANDS 
NORSK  PORTUGUÊS  SUOMI TÜRKÇE

I de siste årene er det blitt skrevet mange latterlige historier om Bilderberg-gruppen. Men ser man nærmere på dokumentene er det mulig å sette sammen et troverdig bilde. Tallrike forskere har arbeidet med dette. Gruppen er absolutt ikke noen slags verdens-regjering, men et nettverk med innflytelse, sammensatt av CIA og MI6. Og hensikten er å støtte NATO.

VOLTAIRE NETWORK | ROMA (ITALIA) | 11 JUIN 2019

Tre italienere var invitert til dette årets møte i Bilderberg-gruppen. Møtet ble holdt i Montreux i Sveits mellom 30. mai og 2. juni. En journalist var invitert sammen med Lili Gruber, vertinne for TV-kanalen La7. Hun er nå den permanente verten for Bilderberg-gruppen. Journalisten var Stefano Feltri. Han er assisterende direktør for Fatto Quotidiano, der Marco Travaglio er direktør.

Den «tredje mannen» som var valgt ut av Bilderberg er Matteo Renzi, senator for Partito Democratico og tidligere president i rådet.

Bilderberg-gruppen ble formelt dannet i 1954 etter initiativ fra visse amerikanske og europeiske «framstående borgere». I virkeligheten var det CIA og det britiske MI6 som sto bak. Hensikten var å støtte NATO mot USSR [1].

Etter den kalde krigen fortsatte de å spille den samme rollen - de skulle støtte USAs og Natos strategi.

Gjestene på disse årlige møtene er nesten alltid eksklusive borgere i Vest-Europa og Nord-Amerika. Det er omtrent 130 representanter fra verdenspolitikken, fra økonomi, fra de militære, de største mediene og de hemmelig tjenestene. I samtalene skal de formelt snakke for seg selv.

De samles bak lukkede dører på et luksushotell, hvert år i forskjellige land, og beskyttet av et svært strengt militært sikkerhetssystem. Ingen journalister eller observatører har adgang, ingen kommunikeer har noen gang blitt publisert.

Deltakerne må sverge taushet - de har ikke en gang lov å avsløre identiteten til talerne som kan ha gitt den informasjon (i motsetning til deres påståtte «åpenhet»).

Vi vet bare at i år snakket de mest om Russland og Kina, romavlytting, en stabil strategisk orden og kapitalismens framtid.

De viktigste personene som var til stede i år var de «vanlige» fra USA: 

Ø  Henry Kissinger - en «historisk figur»( som sammen med bankier David Rockefeller var en av grunnleggerne av Bilderberg og Trilateral Commision . Han døde i 2017);

Ø  Mike Pompeo, tidligere sjef for CIA og nå utenriksminister; 

Ø  general David Petraeus, tidlige sjef for CIA;

Ø  Jared Kushner, rådgiver (og svigersønn) til president Trump for Midt-Østen, og intim venn av den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu.

Ø  Med i år var også Jens Stoltenberg, generalsekretær i NATO, som ble ble utnevnt til to nye år i jobben for tjenester han utførte for USA.

I fire dager møttes de, med hemmelige bilaterale og multilaterale diskusjoner - disse representantene, kjente og ukjente figurer fra de store vestlige maktene, forsterket og utvidet med et kontaktnettverk som setter dem i stand til å ha innflytelse på regjeringenes politikk og hvordan de skal orientere folkemeningen.

Resultatet er synlig. I Il Fatto Quotidiano forsvarer Stefano Feltri med store ord Bilderberg-gruppen. Han forklarer at disse møtene blir holdt hemmelige «for å kunne skape en sammenheng med oppriktige og åpne debatter som ikke er spesielt bundet til noen institusjoner». Og han angriper de «utallige konspirasjons-teoretikerne» som sprer «myter» om Bilderberg-gruppen og Trilateral Commission [2].

Men han nevner ikke det faktum at blant disse «utallige konspirasjons-teoretikerne» finner vi dommer Ferdinando Imposimato, ærespresident i høyesterett for Cassation ( han døde i 2018). Han beskrev resultatet av en rundspørring han hadde gjort som følger: «Bilderberg-gruppen er delvis ansvarlig for den strategiske spenningen vi ser, og derfor også massakrene». Han begynte med den på Piazza Fontana, (bombeangrep mot en bank i Milano der 17 mennesker døde. overs.) der Bilderberg-gruppen samarbeidet med CIA og Italias hemmelige tjenester, med Gladio og nyfascister, med P2-ligaen og USAs frimurere på NATO-baser.

Til og med Matteo Renzi har nå fått adgang til denne prestisjeklubben. Kanskje vi må overse at de kan ha invitert han på grunn av hans talenter som analytiker. Men vi sitter igjen med en hypotese om at disse mektige menn og kvinner i all hemmelighet forbereder en eller annen politisk operasjon i Italia. Feltri får unnskylde oss om vi slutter oss til «de utallige konspirasjons-teoretikerne».

Manlio Dinucci

Oversettelse 
Ingunn Kvil Gamst
Derimot.no 

Kilde 
Il Manifesto (Italia)
             
[1] « Ce que vous ignorez sur le Groupe de Bilderberg », par Thierry Meyssan, Komsomolskaïa Pravda (Russie) , Réseau Voltaire, 9 avril 2011.

[2] “Sì, il gruppo Bilderberg mi ha invitato alla sua riunione. Vi spiego perché mi interessa partecipare”, Stefano Feltri, 28 Maggio 2019; «Stefano Feltri al Bilderberg, per me è un errore e le spiego perché», Angelo Cannatà, 1 Giugno 2019; «Dentro il Bilderberg: ecco di cosa si discute davvero», Stefano Feltri, 4 Giugno 2019, Il Fatto Quotidiano.

BILDERBERG MEETING 2019

Montreux, 30 May – 2 June 2019

BOARD

Castries, Henri de (FRA), Chairman, Steering Committee; Chairman, Institut Montaigne
Kravis, Marie-Josée (USA), President, American Friends of Bilderberg Inc.; Senior Fellow, Hudson Institute
Halberstadt, Victor (NLD), Chairman Foundation Bilderberg Meetings; Professor of Economics, Leiden University
Achleitner, Paul M. (DEU), Treasurer Foundation Bilderberg Meetings; Chairman Supervisory Board, Deutsche Bank AG

PARTICIPANTS

Abrams, Stacey (USA), Founder and Chair, Fair Fight
Adonis, Andrew (GBR), Member, House of Lords
Albers, Isabel (BEL), Editorial Director, De Tijd / L’Echo
Altman, Roger C. (USA), Founder and Senior Chairman, Evercore
Arbour, Louise (CAN), Senior Counsel, Borden Ladner Gervais LLP
Arrimadas, Inés (ESP), Party Leader, Ciudadanos
Azoulay, Audrey (INT), Director-General, UNESCO
Baker, James H. (USA), Director, Office of Net Assessment, Office of the Secretary of Defense
Balta, Evren (TUR), Associate Professor of Political Science, Özyegin University
Barbizet, Patricia (FRA), Chairwoman and CEO, Temaris & Associés
Barbot, Estela (PRT), Member of the Board and Audit Committee, REN (Redes Energéticas Nacionais)
Barroso, José Manuel (PRT), Chairman, Goldman Sachs International; Former President, European Commission
Barton, Dominic (CAN), Senior Partner and former Global Managing Partner, McKinsey & Company
Beaune, Clément (FRA), Adviser Europe and G20, Office of the President of the Republic of France
Boos, Hans-Christian (DEU), CEO and Founder, Arago GmbH
Bostrom, Nick (UK), Director, Future of Humanity Institute, Oxford University
Botín, Ana P. (ESP), Group Executive Chair, Banco Santander
Brandtzæg, Svein Richard (NOR), Chairman, Norwegian University of Science and Technology
Brende, Børge (NOR), President, World Economic Forum
Buberl, Thomas (FRA), CEO, AXA
Buitenweg, Kathalijne (NLD), MP, Green Party
Caine, Patrice (FRA), Chairman and CEO, Thales Group
Carney, Mark J. (GBR), Governor, Bank of England
Casado, Pablo (ESP), President, Partido Popular
Ceviköz, Ahmet Ünal (TUR), MP, Republican People’s Party (CHP)
Champagne, François Philippe (CAN), Minister of Infrastructure and Communities
Cohen, Jared (USA), Founder and CEO, Jigsaw, Alphabet Inc.
Croiset van Uchelen, Arnold (NLD), Partner, Allen & Overy LLP
Daniels, Matthew (USA), New space and technology projects, Office of the Secretary of Defense
Davignon, Etienne (BEL), Minister of State
Demiralp, Selva (TUR), Professor of Economics, Koç University
Donohoe, Paschal (IRL), Minister for Finance, Public Expenditure and Reform
Döpfner, Mathias (DEU), Chairman and CEO, Axel Springer SE
Ellis, James O. (USA), Chairman, Users’ Advisory Group, National Space Council
Feltri, Stefano (ITA), Deputy Editor-in-Chief, Il Fatto Quotidiano

Ferguson, Niall (USA), Milbank Family Senior Fellow, Hoover Institution, Stanford University
Findsen, Lars (DNK), Director, Danish Defence Intelligence Service
Fleming, Jeremy (GBR), Director, British Government Communications Headquarters
Garton Ash, Timothy (GBR), Professor of European Studies, Oxford University
Gnodde, Richard J. (IRL), CEO, Goldman Sachs International
Godement, François (FRA), Senior Adviser for Asia, Institut Montaigne
Grant, Adam M. (USA), Saul P. Steinberg Professor of Management, The Wharton School, University of Pennsylvania
Gruber, Lilli (ITA), Editor-in-Chief and Anchor «Otto e mezzo», La7 TV
Hanappi-Egger, Edeltraud (AUT), Rector, Vienna University of Economics and Business
Hedegaard, Connie (DNK), Chair, KR Foundation; Former European Commissioner
Henry, Mary Kay (USA), International President, Service Employees International Union
Hirayama, Martina (CHE), State Secretary for Education, Research and Innovation
Hobson, Mellody (USA), President, Ariel Investments LLC
Hoffman, Reid (USA), Co-Founder, LinkedIn; Partner, Greylock Partners
Hoffmann, André (CHE), Vice-Chairman, Roche Holding Ltd.
Jordan, Jr., Vernon E. (USA), Senior Managing Director, Lazard Frères & Co. LLC
Jost, Sonja (DEU), CEO, DexLeChem
Kaag, Sigrid (NLD), Minister for Foreign Trade and Development Cooperation
Karp, Alex (USA), CEO, Palantir Technologies
Kerameus, Niki K. (GRC), MP; Partner, Kerameus & Partners
Kissinger, Henry A. (USA), Chairman, Kissinger Associates Inc.
Koç, Ömer (TUR), Chairman, Koç Holding A.S.
Kotkin, Stephen (USA), Professor in History and International Affairs, Princeton University
Kramp-Karrenbauer, Annegret (DEU), Leader, CDU
Krastev, Ivan (BUL), Chairman, Centre for Liberal Strategies
Kravis, Henry R. (USA), Co-Chairman and Co-CEO, Kohlberg Kravis Roberts & Co.
Kristersson, Ulf (SWE), Leader of the Moderate Party
Kudelski, André (CHE), Chairman and CEO, Kudelski Group
Kushner, Jared (USA), Senior Advisor to the President, The White House
Le Maire, Bruno (FRA), Minister of Finance
Leyen, Ursula von der (DEU), Federal Minister of Defence
Leysen, Thomas (BEL), Chairman, KBC Group and Umicore
Liikanen, Erkki (FIN), Chairman, IFRS Trustees; Helsinki Graduate School of Economics
Lund, Helge (GBR), Chairman, BP plc; Chairman, Novo Nordisk AS
Maurer, Ueli (CHE), President of the Swiss Federation and Federal Councillor of Finance
Mazur, Sara (SWE), Director, Investor AB
McArdle, Megan (USA), Columnist, The Washington Post
McCaskill, Claire (USA), Former Senator; Analyst, NBC News
Medina, Fernando (PRT), Mayor of Lisbon
Micklethwait, John (USA), Editor-in-Chief, Bloomberg LP
Minton Beddoes, Zanny (GBR), Editor-in-Chief, The Economist
Monzón, Javier (ESP), Chairman, PRISA
Mundie, Craig J. (USA), President, Mundie & Associates
Nadella, Satya (USA), CEO, Microsoft
Netherlands, His Majesty the King of the (NLD)
Nora, Dominique (FRA), Managing Editor, L’Obs
O’Leary, Michael (IRL), CEO, Ryanair D.A.C.
Pagoulatos, George (GRC), Vice-President of ELIAMEP, Professor; Athens University of Economics
Papalexopoulos, Dimitri (GRC), CEO, TITAN Cement Company S.A.
Petraeus, David H. (USA), Chairman, KKR Global Institute
Pienkowska, Jolanta (POL), Anchor woman, journalist
Pottinger, Matthew (USA), Senior Director, National Security Council
Pouyanné, Patrick (FRA), Chairman and CEO, Total S.A.
Ratas, Jüri (EST), Prime Minister
Renzi, Matteo (ITA), Former Prime Minister; Senator, Senate of the Italian Republic
Rockström, Johan (SWE), Director, Potsdam Institute for Climate Impact Research
Rubin, Robert E. (USA), Co-Chairman Emeritus, Council on Foreign Relations; Former Treasury Secretary
Rutte, Mark (NLD), Prime Minister
Sabia, Michael (CAN), President and CEO, Caisse de dépôt et placement du Québec
Sanger, David E. (USA), National Security Correspondent, The New York Times
Sarts, Janis (INT), Director, NATO StratCom Centre of Excellence
Sawers, John (GBR), Executive Chairman, Newbridge Advisory
Schadlow, Nadia (USA), Senior Fellow, Hudson Institute
Schmidt, Eric E. (USA), Technical Advisor, Alphabet Inc.
Scholten, Rudolf (AUT), President, Bruno Kreisky Forum for International Dialogue
Seres, Silvija (NOR), Independent Investor
Shafik, Minouche (GBR), Director, The London School of Economics and Political Science
Sikorski, Radoslaw (POL), MP, European Parliament
Singer, Peter Warren (USA), Strategist, New America
Sitti, Metin (TUR), Professor, Koç University; Director, Max Planck Institute for Intelligent Systems
Snyder, Timothy (USA), Richard C. Levin Professor of History, Yale University
Solhjell, Bård Vegar (NOR), CEO, WWF – Norway
Stoltenberg, Jens (INT), Secretary General, NATO
Suleyman, Mustafa (GBR), Co-Founder, Deepmind
Supino, Pietro (CHE), Publisher and Chairman, Tamedia Group
Teuteberg, Linda (DEU), General Secretary, Free Democratic Party
Thiam, Tidjane (CHE), CEO, Credit Suisse Group AG
Thiel, Peter (USA), President, Thiel Capital
Trzaskowski, Rafal (POL), Mayor of Warsaw
Tucker, Mark (GBR), Group Chairman, HSBC Holding plc
Tugendhat, Tom (GBR), MP, Conservative Party
Turpin, Matthew (USA), Director for China, National Security Council
Uhl, Jessica (NLD), CFO and Exectuive Director, Royal Dutch Shell plc
Vestergaard Knudsen, Ulrik (DNK), Deputy Secretary-General, OECD
Walker, Darren (USA), President, Ford Foundation
Wallenberg, Marcus (SWE), Chairman, Skandinaviska Enskilda Banken AB
Wolf, Martin H. (GBR), Chief Economics Commentator, Financial Times
Zeiler, Gerhard (AUT), Chief Revenue Officer, WarnerMedia
Zetsche, Dieter (DEU), Former Chairman, Daimler AG